Landsdelskretsstevnet

Landsdelskretsstevnet

Landsdelskretsstevnet er et av Norges største skytearrangement og et av Norges største idrettsarrangementer. Det avvikles hvert år som et åpent norgesmesterskap innen alle øvelsene som er organisert under Det frivillige Skyttervesen (DFS). Skytterne skyter både felt- og baneskyting med rifle, pistol og luftvåpen. Menn og kvinner i alle alderstrinn deltar på stevnet. Den beste skytteren i hver klasse blir skytterkonge og skytterdronning. Arrangementet er også åpent for juniorskyttere og har en egen klasse for dem med handikap.

Historien

Det aller første stevnet ble avviklet tilbake i 1893 og fant sted i Kristiansund. Nå er det ikke mye informasjon man vet om dette stevnet da det ikke ble ført noe protokoll, men ut fra det man har klart å funnet av gamle aviser og artikler er det trolig at stevnet varte i 2 dager og hadde ca. 200 deltakere. Kvinner og juniorskyttere hadde ikke tillatelse til å delta på dette første Landsdelskretsstevnet. Selv om det var ment som et åpent norgesmesterskap allerede i 1893 er det lite som tyder på at det var mange deltakere fra Midt-Norge og Nord-Norge. Det å skulle reise så langt på denne tiden var ikke enkelt, så det var nok mer et regionstevne å regne den gang i 1893, enn et norgesmesterskap. Man vet med sikkerhet at stevnet ble avholdt også de neste årene, men igjen er det lite informasjon å finne i historiebøkene. Det er først under stevnet i 1904 at noe hadde bestemt at arrangementet og dets historie burde skrives ned. Derfor vet vi at stevnet i 1904 ble avviklet i Drammen, og det var en skytter med navn Chr. Østern fra Oslo Skytterlag som ble den aller første dokumenterte skytterkongen i stevnets historie. I følge protokollene fra stevnet kan man også lese at stevnet hadde vokst, og det var 265 deltakere som hadde tatt turen til Drammen det året. Alle som en ville de bevise sine skyteferdigheter mot de antatt beste i Norge den gang. Skytterne konkurrerte på 400 meter, 600 meter, og 1000 meter. Det er lite som tyder på at de skjøt i noe annet en liggende stilling den gang. Først under stevne i 1914 finner vi konkurranser hvor skytterne måtte avfyre skudd i både liggende, stående og knestående skytestilling. Stevnet i 1914 ble arrangert i Kristiania (Som Oslo het den gang) og hadde tiltrukket seg hele 1808 skyttere, og vi vet med sikkerhet at det var både skyttere fra Midt-Norge og Nordland tilstede. 600 metersklassen ble nemlig vunnet av Trygve Helmersen fra Steinkjer skytterlaug, og Peder Ausmann fra Bodø skytterlag tok hjem den gjeveste tittelen som skytterkonge. Stevnet i Kristiania var det største av alle Landsdelskretsstevner som ble arrangert før krigen brøt ut i 1940.

Med unntak av krigsårene 1940 til 1945 har Landsdelskretsstevnet vært avholdt hvert eneste år siden 1893. Det gjøre stevnet til det eldste nålevende idrettsarrangementet i Norge. Etter at krigen endte og Norges befolkning atter en gang var fri, har antall deltakere på Landsdelskretsstevnet økt betraktelig. Rekord i antall deltakere er det så langt arrangørene av Landsdelskretsstevnet på Jessheim i 1990 som innehar. Det året på Jessheim tok hele 9.781 skyttere turen innom det 6 dager lange stevnet.

Siden krigen har Landsdelskretsstevnet sett en rekke store endringer. Ikke bare har det vokst til et av de største idrettsstevne i Norge, men man har lagt til en lang rekke øvelser, fjernet øvelsen 1000 meter rifle og selvsagt åpnet for at også kvinner kan få delta og vise sine ferdigheter.

Landsdelskretsstevnet har historisk sett blitt arrangert fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Etter som utviklingen har gått sin gang og nye transportmuligheter har åpnet seg har styret i Landsdelskretsstevnet bestemt av Stevnet skal alternerer mellom landsdelene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet hvert femte år.

Privacy Policy